Seminaret vil foregå på Palacio del Gobernador, som ligger midt i Moral de Calatrava ved kirkeplassen med hyggelige barer og restauranter i nærheten. På bildet ser vi uteområdet til hotellet ( el Palacio )


Moral de Calatrava:


Moral de Calatrava, er en kommune i provinsen Ciudad Real, i den autonome regionen Castilla la Mancha. Byen ble integrert i Orden de Calatrava i 1212. Moral de Calatrava er overveiende en landbruksby, dominert av druedyrking med en gjennomsnittlig årlig produksjon på 15 millioner kilo, byen utmerker seg også, både i kvantitet og kvalitet på sin olje av oliventypen Picualt og noen andre varianter.

Området rundt Moral de Calatrava antas å ha vært bebodd allerede fra steinalderen. Dette var perioden fra rundt 300 000 år siden, preget av sanker-jegersamfunn, bekreftet arkeologisk av ulike gjenstander funnet i nærheten av Cueva de la Mota. Senere ble det dyrking av jorda og med det fast bosetting. Med tiden ble en romansk fiskerlandsby etablert nær elven Jabalón, funn av noen godt bevarte og verdifulle gjenstander bekrefter fast bosetting med husdyrhold. Fra romertiden er det flere vitnesbyrd om utstrakt aktivitet, veikrysset for veien fra Merida til Levante og romerske fundamenter under stedets kirke, vitner om en eldre funksjon. Størrelsen og styrken, gir oss grunn til å tro at det kan ha vært et bygg i offentlig tjeneste.

Ermita San Blas er antagelig bygget på fundamentet til et herskapshus fra romertiden. Verdt å nevne!

Eksistensen av Moral de Calatrava som en egen by er kontroversielt. Noen forfattere hevder at i 1212 var allerede stedet Moral et Almagro-avhengig landområde. Som kilde brukes at D. Rodrigo Ximénez, erkebiskop av Toledo, i sine Chronicles of Spain og Las Navas de Tolosa sier: " Mange av innbyggerne i Almagro, Moral og andre landsbyer og lokalsamfunn i Calatrava gjorde stor innsats i den seieren. "Disse opplysningene er dermed korrekte og ved brev med border i blått på skjoldet, med åtte segl i guld har Alfonso VIII med sitt emblem, gitt privilegium og tittelen, til alle samfunn og folk som mest lojalt kom til unnsetning i slaget ved Las Navas. " Slaget ved Las Navas de Tolosa (spansk: la Batalla de Las Navas de Tolosa) eller slaget ved Al-Uqab (arabisk: معركة العقاب), i samtidens kronikker også enkelt kjent som SLAGET(La Batalla), var et viktig vendepunkt i Reconquista – gjenerobringen av Iberia for de kristne fra muslimene – og i Spanias historie i middelalderen. Her er vi altså midt i et viktig område i Spanias historie.


















Vinen fra Moral de Calatrava:


La Mancha er verdens største vindistrikt og Valdepeñas er vinhovedstaden. Moral de Calatrava ligger like ved Valdepeñas og har fra gammelt av hatt betydelig vinproduksjon med utgangspunkt i familieproduksjon. Slik finner vi i mange hjem "tenajas" ( store ceramikk-krukker for vinproduksjon ). Nå proseres derimot vinen fra Moral i 5 bodegaer, men man har bevart familiepreget, de vil si at vinen fra Moral ikke er fabrikkvin, som inneholder mye kjemikalier ( vin som du kjøper på Vinmonopolet ), men er mer naturlig.

Før i tiden var vinen fra La Mancha peget av kvantitet fordi man skulle forsyne Madrids befolkning med nok vin til middagsbordene. Denne vinen var typisk bordvin, som man drakk oppblandet med en slags limonade. Men tingene har endret seg, og i dag satser man stort på kvalitetsvin. Likevel regnes vinen fra La Mancha som enklere enn vinen fra feks. Rioja. Men virkeligheten er at vinene fra la Mancha nå, har vel så høy kvalitet men på grund av omdømme, kan en få virkelige kvalitetsviner til en rimelig penge.

I Moral de Calatrava får du rødviner som for en stor del er produsert av tempranillo-druen, men man finner også Merlot, Syrah, Cabernet, osv. Den typiske hvitvinsdruen var Airén, men nå er Vederjo mer vanlig og en liten bodega har produsert den tyske rieslingvinen og vunnet gullmedaje i Tyskland med denne vinen!

Ellers finner man både unge og friske viner, samt viner som har vært kortere og lengre tid på eiketønne. Noen er typiske lagringsviner.

Hver kveld blir det vinsmaking i tilkytning til enkle middags-serveringer.

















Caltravaordenen:


Calatravaordenen (spansk: Orden de Calatrava) var en religiøs og militær ridderorden grunnlagt i 1158 i kongeriket Castilla. Ordenen var opprinnelig en militær gren av Cistercienserordenen. Den ble anerkjent av pave Alexander III i 1164. Ordenens tegn var et rødt liljekors. Dette er nå byvåpnet til Moral de Calatrava. Ordenen kjempet for å beskytte Castilla mot dets fiender. Under Reconquista var Calatravaordenen engasjert i kampen mot maurerne. Framgangene i denne kampen gjorde at ordenen opparbeidet betydelig makt og rikdom. Den ble dermed en maktfaktor i konkurranse med kongemakten, som forsøkte å kontrollere den gjennom å overta stormesterembetet.










I 1487 ble kong Ferdinand II av Aragón ordenens stormester og siden forble embetet under kongemakten. Etter Granadas fall i 1492 forsvant ordenens militære begrunnelse og ordenens virke ble konsentrert om forvaltning av dens omfattende jordegods. Ordenens midler og besittelser ble gjentatte ganger forsøkt beslaglagt på 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Den ble sekularisert i 1855, erklært oppløst under Den første spanske republikk, men gjenopprettet i 1875. Medlemskapet i ordenene utviklet seg til å bli mest en æresbevisning, men seremoniellet ble opprettholdt. Medlemskap var fortsatt begrenset til adelige. Kong Alfonso XIII fungerte som ordenenes stormester, også etter kongedømmets fall i 1931.

Under den andre republikk ble imidlertid ordenene som offisielle institusjoner opphevet ved dekret av 1931 og var etter dette å anse som private foreninger. Opptak av nye medlemmer stanset likevel så godt som helt opp. Etter gjeninnføringen av monarkiet i Spania i 1975 ble Calatravaordenen gradvis gjenopplivet. Den nye kongens far, Juan, greve av Barcelona, ble utnevnt til leder for Det kongelige råd for de militære ridderordener av Santiago, Calatrava, Alcántara og Montesa. Han ble i 1993 etterfulgt av prins Carlos, hertug av Calabria.

Kongen selv fungerer som ordenenes stormester. I 1982 ble nye noviser tatt inn i alle fire ordener og året etter startet opptak av fullverdige riddere. Kongens beskytterskap overfor ordenene kommer også til uttrykk gjennom den tillatelse disse har fått til å avholde sine møter og seremonier i et særlig rom i det kongelige slott. Ordenene er likevel fortsatt rettslig sett private ordensbrorskap med foreningsstatus og fortsetter med denne status sin religiøse, kulturelle og humanitære virksomhet. Calatravaordenen er i dag et katolsk brorskap som står under beskyttelse av Spanias konge. Den har omkring 50 fullverdige riddere og i underkant av 30 noviser. Ordenen tar kun opp adelige som kan vise til fire adelige besteforeldre.















Don Quijote på La Mancha:


Don Quijote er en sental skikkelse på La Mancha. Selv om det er en romanskikkelse, kan man av og til få følelsen av at har vært og fortsatt er vandrende på høysletten.

Don Quijotes vandringsrute (Ruta de Don Quijote) I Spania er en 2500 km lang vandringsrute for de som ønsker å gå i Don Quijotes fotspor. Romanen forbindes mye med La Mancha, det øde og flate landskapet i det sentrale Spania. Den tragisk-komiske ridderen dekker store distanser, helt fra Sierra Morena, til det som er den sydlige delen av Andalucia. På sin tredje etappe krysser han elven Ebro og fortsatte helt til Barcelona, hvor han første gang så havet. Selv om Cervantes - Don Quijotes reiserute – var basert på fiktive byer og steder har mange spanske professorer rekonstruert de angivelige reiserutene. Professorene mener blant annet at den vesle landsbyen Villanueva de los Infantes er det mest sannsynlige startpunktet for romanfiguren Don Quijotes avreisepunkt. Landskapet rundt Campo de Montiel blir ofte gjenkjent av ihuga Cervantes og Quijote fans på grunn av alle vindmøllene som ennå finnes der.


Vandringsrutene er godt merket og mange er av den oppfatningen at de er like mye brukt som pilgrimsruten til Santiago de Compostela.

















Don Quijote- Romanen – handlingen:


Den aldrende Don Quijote har forlest seg på ridderromaner og beslutter å reise ut i verden for å utøve gode gjerninger, vinne seg evig berømmelse og en plass i hjertet hos kvinnen han elsker. Sammen med den jordnære Sancho Panza begir Don Quijote seg ut i eventyret. I hans fantasi blir vindmøller til kjemper, saueflokker til krigerhærer og bondejenter til vakre prinsesser. Det er vanskelig ikke å bli grepet av den kjærligheten ridderen har til menneskene. For Don Quijote resignerer aldri. Han drives fremover av en ustoppelig godvilje og en hellig galskap, mens hans overdådige fantasi både forskjønner og formørker omgivelsene rundt ham. Don Quijote blir en idealist, en som tror på det gode i mennesket, på dyden og renheten. Han er urokkelig i sin tro og tar konsekvens av det ved å sette sin overbevisning ut i handling. Don Quijotes fremferd vitner om galskap midt opp i sine høye idealer, og han framstår som en fantast, full av illusjoner og engasjement, og en som mislykkes med sitt prosjekt. Han blir både helt og antihelt, og gjenkjennelsen av menneskelige karaktertrekk i oss alle er nærliggende. Hans væpner og evige trofaste venn Sancho Panza er korreksen, den realistiske og fornuftige, den feige som heller unngår konfrontasjon. Sancho Panza er livsnyter og står i sterk kontrast til Don Quijotes selvvalgte asketiske livsførsel. Gjennom dem møter vi livets store dualiteter, som dypest sett handler om menneskets virkelighetsoppfatninger, livsløgner og overlevelsesevne. Alle romaners mor har ikke bare inspirert og moret mennesker jorden rundt i fire hundre år, boken har også inspirert til eller vært utgangspunkt for et stort antall teaterforestillinger, med og uten sang, filmer, bilder og skulpturer (en står på Bøler i Oslo) – dessuten er fortellingen kommet i flere oversettelser enn noe annet verk, bortsett fra Bibelen og ”Maos lille røde”.

Historien om den radmagre ridderen på sin like magre hest Rocinante, fulgt av sin fete tjener Sancho Panza på et esel, er så mangetydig og ”full”, at alle tidsaldre som har fulgt etter, har funnet sine egne drømmer, seire og nederlag i den. Det dreier seg om spenningen mellom drøm og virkelighet, tro og fornuft, rett og urett, dumskap og klokskap, sannhet og løgn. Boken er tragisk, morsom, rørende, tankevekkende – den påkaller et vidt spekter av reaksjoner hos den begeistrede leser. Det finnes ikke noe i verden som er dypere og mektigere enn dette verket, sa Fjodor Dostojevskij. Selv om romanfigurene er oppdiktet kommer vi nær det virkelige samfunnet slik det artet seg på 1500-tallet. Og kanskje den indre og ytre virkelighet i dag.











Miguel Cervantes:


Miguel Cervantes - forfatteren Spania feiret i 2005 400 års jubileum for utgivelsen, og et besøk på www.wikipedia.com for å lese om forfatteren er vel verdt bryet. Han hadde et eventyrlig liv. Miguel de Cervantes Saavedra ble født 29. september 1547 i Alcalá de Henares, i nærheten av Madrid og han dør 23. april 1616 og blir begravet i en klosterkirke i Madrid. Noe konkret gravsted for ham finnes imidlertid ikke. Familien hadde ikke råd til å sende ham til universitetet, og 20 år gammel gikk han inn i hæren og deltok i en rekke kamper mot tyrkerne. 28 år gammel ble han kidnappet og satt fem år i fengsel i Algerie. Etter løslatelsen prøvde han seg som skuespillforfatter, giftet seg, fikk barn utenfor ekteskap, ble skatteoppkrever og senere fengslet flere ganger, beskyldt for uorden i regnskapene. Først etter at han passerte femti, gikk Cervantes inn i sin litterært mest produktive periode. Som spansk forfatter er han fremfor alt kjent for romanverket Don Quijote de La Mancha. ”Don Quijote” ble utgitt i to deler. Første del i 1605 og del to i 1615. Den egentlige tittelen på romanverket er ”Den skarpsindige lavadelsmann Don Quijote av La Mancha”. Miguel de Cervantes Saavedra fikk ideen til den 900 siders lange romanen mens han satt fengslet som krigsfange. Romanen ble raskt kjent i samtiden og har i ettertid blitt betraktet som den første moderne romanen. I 1776 kom verket ut i dansk oversettelse.

I 1916 kom første del på norsk og i 1918 andre del. Oversatt fra spansk av Nils Kjær og Magnus Grønvold. Den nyeste norske utgaven kom fra Aschehoug i 2002, oversatt fra spansk og ført i pennen av spanskprofessor Arne Worren. Verdenslitteraturens første roman utkom altså for vel fire hundre år siden. For noen år siden ble det holdt en avstemming blant verdens fremste forfattere om” de beste og mest sentrale bøkene i verdenslitteraturen; bøker som har satt avgjørende preg på verdens kulturhistorie så vel som din tenkning og fantasi”. Den bedrøvelige ridder Don Quijote fikk femti prosent flere stemmer enn bok nummer to.